KamilleM.

Den irriterte tårekanalene mine:

å  ikke  holde bloggen oppdatert oftere.Er flau over å skrive dette,men jeg har vært så lat at jeg ikke har prioritert bloggen på lang tid,også hatt det veldig travelt.

Skal prøve å skrive litt oftere,ser at det er mange som er innom her og det takker jeg for,herlig å vite at jeg ikke er glemt.

Dagen eher er travle,mange behandlinger,en opereasjon,skal ha neste på mandag.Var uheldig å knakk en ankel før nyttår.Operert,grodde skjevt,må opereres igjen.Så blir det noen uker i ro,eller på krykker.Rullatoren tar jeg da jeg blir gammel og grå,ikke sant?

Vi hadde en fantastisk jul.hadde besøk av alle våre nære og kjære,mye god mat og mange fine gaver.

Etter at de dro,ble det stusselig i hjemmet,tomt,men sån er det bare.

Da er dette en loten oppdatering,bare så dere vet at dete står til liv.

Skal ikke bli så lenge til neste gang.

Håper det ikke er lenge til jeg kjører forbi dette vakre kunstverket,Keplers stjerne på Gardermoen,nydelig:-)

Vår nye kjære lille vakre jentepus er død,hun ble påkjørt og drept.Nyskjerrigheten for hva som var lenger borte i gata ble nok dessverre for stor.Håper det gikk fort og at hun ikke måtte lide.

Hun hadde gått ut tidlig på morningen og kom ikke da jeg ropte,jeg og H.leita og leita,men ingen Thilda kom.

Senere kommer naboen og spør om vi vet hva som har skjedd,forteller da at han hadde sett henne ligge borte på veikanten ienden av gata.

Det var ingen av oss somtrodde hun ville gå så langt avgårde,da vi var vant med at hun bare gikk i hagen her,men denn nyskjerrigheten ville det annerledes.

Det vondeste med å ha dyr er å miste dem,og å ikke vite hva som har skjedd med dem om de blir lenge borte.

Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle ha flere katter etterat jeg mistet Gullungen for 2 år siden,men da jeg så Thilda og blikket hennes,kunne jeg ikke svikte henne,dessverre var det ikke lenge vi fikk ha henne,hun er sårt savnet,det er  stille her nå.Ingen som leker med ballen eller skal kose seg på fanget,ikke noe mjauing eller ekstase over å få fisk.

Hun var en skjønn liten sjarmør som viste meg at om jeg har mistet gullungen,så var det mulig å bli betatt av andre og ville ta seg av dem,selv om de ikke var som gullungen.

Hun var tillitsfull,god og kjælen,ville ha mye kos.Hun er sterkt savnet,søte lille Thilda som skulle ha vokst opp sammen med oss.

Vi har felt mange tårer,flere blir det sikkert også,savnet etter henne er vondt,vi ble så knyttet til henne.

Sov godt lille venn:-)

Vår nye kjære lille vakre jentepus er død,hun ble påkjørt og drept.Nyskjerrigheten for hva som var lenger borte i gata ble nok dessverre for stor.Håper det gikk fort og at hun ikke måtte lide.

Hun hadde gått ut tidlig på morningen og kom ikke da jeg ropte,jeg og H.leita og leita,men ingen Thilda kom.

Senere kommer naboen og spør om vi vet hva som har skjedd,forteller da at han hadde sett henne ligge borte på veikanten ienden av gata.

Det var ingen av oss somtrodde hun ville gå så langt avgårde,da vi var vant med at hun bare gikk i hagen her,men denn nyskjerrigheten ville det annerledes.

Det vondeste med å ha dyr er å miste dem,og å ikke vite hva som har skjedd med dem om de blir lenge borte.

Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle ha flere katter etterat jeg mistet Gullungen for 2 år siden,men da jeg så Thilda og blikket hennes,kunne jeg ikke svikte henne,dessverre var det ikke lenge vi fikk ha henne,hun er sårt savnet,det er  stille her nå.Ingen som leker med ballen eller skal kose seg på fanget,ikke noe mjauing eller ekstase over å få fisk.

Hun var en skjønn liten sjarmør som viste meg at om jeg har mistet gullungen,så var det mulig å bli betatt av andre og ville ta seg av dem,selv om de ikke var som gullungen.

Hun var tillitsfull,god og kjælen,ville ha mye kos.Hun er sterkt savnet,søte lille Thilda som skulle ha vokst opp sammen med oss.

Vi har felt mange tårer,flere blir det sikkert også,savnet etter henne er vondt,vi ble så knyttet til henne.

Sov godt lille venn:-)

Vi har fått et nytt medlem i familien,Thilda,en jentepus på ca.4 måneder.Eierne ville ikke ha henne og lot henne gå ute døgnet rundt,så uansvarlig og stygt gjort.Tenker de ikke på at det snart er vinter? Og at en kattunge ikke klarer seg alene?

Kort fortalt:Hun kom til oss,så,spiste  og ble værendes.Hun storkoser seg da hun får fisk,som er favoritten,sikker på at hun hadde spist døgnet rundt om hun kunne.Hun har vært hos oss  i 14 dager ca. og har allerede lagt på seg,og trives.

Gir oss mye kos og er bare purrendes fornøyd hele tiden.

Hun er en skjønn liten jentepus som bare vil ha et hjem og ikke minst få mat hver dag,jeg har ikke hjerte til å la henne gå ute og skulle klare seg på egenhånd,så da blir hun her.

H.er like begeistret som jeg er,vi savner gullet vårt men ser at det er andre som kan mildne savnet vårt og gi oss mye glede og kos.

Her er et bilde av henne,litt skeptisk til hva matmor skal gjøre:

Er hun ikke skjønn?

Ellers er alt bra her,vi jobber og står på.Helsen min er mye bedre,har ikke så mange og ofte behandlinger og ser at jeg har en kropp som fungerer fint,så lenge jeg ikke stresser for mye.

Vi har det godt her men savner alt hjemme,så vi må snart hjem en tur,kanskje til jul?

Tiden går fort,det er bare et par måneder igjen........

Ha en finfin dag,det skal jeg ha:-)

Jeg svetter,hele tiden,døgnet rundt.Ikke for at det er så varmt her men på grunn av overgangsalderen som er kommet tidlig til meg.Knapt passert 40 og har kanskje 2 år eller mer  å se fram til med hetetokter.

Som H.sier:"Det er termostatfeil hos deg".Jeg kan dusje,for så å være svett like etter,våkne på natten  av at jeg svetter.

Det kommer hetetokter titt og ofte,det renner fra pannen og resten av kroppen.Føler meg lekker når jeg ser brunkremen min er stripete,jeg har med makeupsvamp hvis jeg skal bort,noe som er sjelden.Jeg misliker sterkt å være blant mennesker da hetetoktene kommer.Det er ikke lenge mellom dem,skal jeg si,dessverre.

Dessverre er det noe som en må igjen vi damer,men så pyton,det er  så vemmelig,føler jeg stinker svette hele døgnet,dusjer flere ganger for dagen,men føler at det ikke hjelper.

Spurte legen om hjelpemiddel,det finnes men som han sa med alvorlige bivirkninger  som brystkreft,hjerteinfarkt og hjerneslag,da ble det kontant nei fra meg,da skal jeg heller lide meg igjennom dette.

Du aner fred og ingen fare,så plutselig kjenner du den voldsomme varmen,kjenner hvordan det renner  over  hele deg,næmmen ikke noe positivt med det.

Er det noen gode råd fra dere?

Ellers så går nå tiden her også,med diverse gjøremål,butikken og skole,hatt besøk hjemmefra og får flere utover høsten,gleder meg.

Ha en finfin dag,det skal jeg ha innimellom hetetoktene:-)

Sitter her i The windy city helt alene,H.er dratt hjem til vårt lille land,skal være der i en uke for å ordne noen praktiske ting med  bl.a.utleie av huset vårt da vi blir værendes her en stund til.

Jeg kunne ikke dra da da jeg er nyoperert og ville fått avbrekk i behandlinger,så da ble jeg igjen alene.

Litt rart å være alene i et fremmed land,vite at det bare er meg her,langt hjemmfra.Jeg har Besty/Betsy her,så det er egentlig ikke synd i meg,hun har flyttet inn her,skal hjelpe meg litt under rekonvalesensen min,hun er en engel,alltid hjelpsom og snill.

Hun foreslo at jeg skal skaffe meg en vaskehjelp,noe jeg har vurdert,huset er stort og det er mye jobb å vaske over alt,H.er også enig,så kanskje jeg gjør det,viktig å ha det rent rundt seg.

Ønsker meg en som denne:

Lite nytt her,syns egenlig dagene er det samme som i forrige uke og uka før der,det skjer ikke noe spesielt.

Var i parken i går, i nydelig sensommervær,sol og ca.30 g,picnic  med pensjonisene til Betsy/Besty,de trengte en luftetur,koselig.Jeg fikk et tilbud av en mann,98 år,jeg kunne være hans venninne "på si",ha, da hans kone ikke var så sprek lenger,ha,ha,ha,han er da god da,gamle koselige gubben,han er en stor flørt....

Tenker fortsatt på 22.07.11,fatter ikke hvordan noen  kan gjennomføre noe så forferdelig,ødelegge livet til så mange og sitt eget,jeg fatter det ikke.Men det er kanskje ikke lat en skal forstå?

Nå er det på tide å gi seg,må hvile litt,er ikke i form,men det skla jeg bli med tid og stunder.

Ønsker alle en finfin høst,håper det blir  mye sol,det er det her,enn så lenge.......

Ennå er jeg sjokkert over terroren som skjedde  hjemme,tenker mye på alle de berørte og den skyldige også.

Hva får en person til å gjøre noe sånt,drepe så mange?

Tenkte han ikke på alle de som ble drept,familien,vennene og alle de som mistet sine?Hva med han selv?Tenkte han på at han ville tilbringe mange år i fengesel,ikke ha et normalt liv etter å ha sonet ferdig?Hva skjer hvis han blir løslatt etter å ha sonet?Han trenger ny id og vil aldri kunne gå tilbake til et normaly liv.

Tenker også mye på familien hans, mor,søstre og far.

Leser mye på nettet og bli rystet over uttalelsene som mange  kan komme med.Som støter mange,spesielt de som har oplevd terroren og mistet sine.

Noen prøver å tjene penger på det,noen skaffer seg pr.

Hva tenker AP selv,de var jo en klar beskjed til dem at han ikke tolererer deres politikk.Jeg er ikke fan av dem,men  ville aldri kunne ha markert det med vold.Jeg gjør det ved å ikke gi min stemme til dem,har aldri stemt på dem.

Vil de bruke terroren for å skaffe seg stemmer,stemmer som vil bli sympatistemmer og ikke for at  velgerne liker politikken.

Jeg er interessert i politikk,men har ikke noe favorittparti.Jeg gleder meg til å følge kommunevalget og ikke minst neste stortingsvalg.

Har lagt merke til en ting i Norge, som er et demokratisk land,èn skal  ikke si for mye før en blir "stilt til veggen" og må be om unnskyldning,det  gjelder ikke alle  politikerne,men noen.

Det er viktig å uttale seg politisk korrekt,ellers blir en stemplet.

Jeg blir provosert da jeg hører folkevalgte holder unna opplysninger som vi velgere ønsker å høre,de er tross alt vi som velgere som gjør til at  de har fått tillit til å inneha vervene/jobbene.

Blir  også provosert når jeg ser urettferighet,f.eks.alle pengene som sendes ut av landet,her til lands som trenger bl.a.utbedringer av veier,helsevesen og mye mer,får vi høre at de har ikke noen seddelpresse.Vi skal klare oss med det vi har,ikke mase om noe bedre.

Akk,nå må jeg slutte å tenke på det,blir så innmari trist.

Dere skal vite at jeg er stolt over å være norsk i utlandet og av mine flotte landsmenn som takler terroren som de har gjort og gjør.

Kan ikke noe for de,men har medlidenhet med ABB,en gang må jo han ha vært normal,ikke som nå,fanatisk og gal,tenker han på hva han har gjort?At han har ødelagt livet for så enormt mange og sitt eget og?

En venninne som har felles kjente med han omtalte han som en flott kar som var litt tilbakeholden,men hadde mange damer på slep også menn,en som sjarmerte de fleste med sitt utseende og væremåte( da en kom inn på han).Alle trodde han ville slå seg til ro og stifte familie,hans mor ønsket seg barnebarn.

Sån kan det gå,en vet ikke hva morgendagen bringer,en dag normal,neste dag gal........

(Vet det ikke kom over natten,han har brukt lang tid på å planlegge terroreren)

Mye tanker om alt og ingenting,greit å lufte dem,jeg tenker nok litt for mye for tiden.

Har kjøpt meg nytt bilde,skal ha det i stua,tror jeg:

Claude Monèt,fransk maler som brukte nydelige farger:-)

Vill på konsert med Marc Antony :

Ikke mye nytt her,det går i jobb,skole,behandlinger og det sosiale.Noe som er viktig for meg som er innflytter her,jeg liker å bli kjent med mange mennesker og ikke minst se hvordan de har det her.

I gaten jeg bor i er det en gjeng med damer som møtes annenhver uke til sosialt samvær,såkalt syklubb uten håndarbeid,men med mye god mat og drikke.

Jeg som er ny her er invitert til å joine dem,noe jeg takket ja til.Jeg ble forespurt om jeg kunne bake en norsk kake og det kan jeg,men hvilken norsk kake skal det bli?Jeg er i tvil,ønsker å gi dem den beste som vi har og håper dere kan hjelpe meg litt på vei til det:

Jeg tenker Kvæfjordkaken/Verdens beste som den norskeste.

Hva mener du?

Kort fortalt så grubler jeg veldig nå,skal møte dem på tirsdag og gleder meg veldig,Har også lyst til å introdusere dem for mer norsk mat,middag eller kaker.

Jeg skal nok finne ut av det.

Ellers var jeg på handel i går,måtte ha meg nye jeans,min gamle og gode er ikke så god lenger,heller litt luftig ,hull her og der,det liker jeg ikke.Har brukt og vasket den så mye at nå er den ikke brukendes mer,dessverre.Jeg har hatt den i en årrekke,loved it og "sørger litt" nå.Det en  som å miste en god ting.

Å finne samme merke her er ikke enkelt,vet ikke hvor mange jeg prøvde før jeg endelig fant en som kan duge,selv om den ikke er helt som den andre.

Men den får gå,må ha en som er myk i stoffet,høy i livet og passe lang i bena.Du har sikkert hørt om korte ben og lange bukseben?Det er meg,er bare 1.64 og mange jeans er for lange,ikke liker jeg å sy,har forresten ikke symaskin heller.

I kveld skal H.  og jeg på båttur,gleder meg,med noen vennepar,god mat og drikke og dans etterpå blir det også.

Vi skal feire en 40årsdag,gaven er heldigvis i hus,ikke lett å kjøpe noe til noen som har alt mellom himmel og jord,ikke sant?Jeg grublet lenge,men plutselig sier H.:Kjøp en isbjørn.Bursdagsbarnet er veldig fascinert av Svalbard og isbjørner,ergo så ble det det.Vet ikke hvor mange butikker jeg trålet før jeg ga opp.,isbjørn skulpurer er visst ikke helt vanlig her.Det endte med at jeg ringte hjem og ba  mamma kjøpe en og sende med ilpost,noe om hun gjorde,snill som hun er .

Fin ikke sant?

Nå er det på tide å sette i gang med frokost,havregryn og mandler.

Ønsker alle en finfin dag:-)